Torberg Arnesson Giske

Blev ca 56 år.

Barn med Ragnhild Erlingsdatter of Sola (990? - )

Noteringar

I källan står:

Giskeætten stormannsslekt som nedstammet fra Torberg Arnesson (jfr.Arnmødlingene) og Ragnhild, Erling Skjalgssons datter. Deres datter Torable gift med Harald Hardråde, og fra henne stammer de følgende konger iNorge. G. døde ut på mannssiden i 1265, og med Margrete Nikolasdatter,som giftet seg med Bjarne Erlingsson, gikk Giskegodset over tilBjarkøyætten.

Lendmann. Født ca. 990. Død ca. 1050.
Torberg var vistnok sin fars eldste sønn. Han ble i 1025 lendmann påMøre hvor han ble etterfulgt av sin sønn, Øystein Orre.

Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
(Etter striden mellom Ragnhild og Torberg om Stein Skaftesson).
138. ... Etter jul kom det sendemenn fra kongen til Torberg med budom at han skulle komme til kongen før midfaste, og med strengt pålegg omå følge budet. Torberg forela det for vennene sine og ba om råd om hanskulle våge så mye som å reise til kongen slik som saken sto, og det varmange som rådde ham fra det, og sa det var tryggere å se til å bli avmed Stein først og så gå i kongens makt. Torberg hadde mest lyst til åikke utsette det med reisen.

Litt senere dro Torberg til sin bror Finn og forela saken for ham ogba ham følge med seg. Finn svarte, han sa at han syntes det var fælt åla seg kue av kvinnfolk slik at han ikke torde holde ord mot sin herrefor sin kone. Du kan jo la være å komme om du ikke vil,Đ sa Torberg, menjeg tror nå at du lar være mer av redsel enn av troskap mot kongen.Đ Deskiltes i sinne.

Så dro Torberg til Arne Arnesson, bror sin, og fortalte ham hvordansaken sto, og ba ham følge med seg til kongen. Arne sa: Det er underligmed deg, synes jeg, så klok mann som du er, og så omtenksom, at du skalha styrtet deg ut i en slik ulykke og fått kongens unåde over deg nårdet ikke var noen nødvendighet for det. Det kunne enda vært enunnskyldning om det hadde vært din frende du tok deg av eller enfosterbror, men det er ingen mening i slikt, å ta seg av en islending ogha hos seg en mann som kongen har gjort fredløs; og nå vil du sette bådedeg selv og alle dine frender på spill.Đ Torberg sa: Det er som de sierat én er det som vanslekter i hver ætt.

Den ulykke far hadde, ser jeg nå helt klart, han var uheldig medsønnene sine, siden han til slutt skulle få en som ikke har noen likhetmed ætten vår, men er uten tiltak. Om jeg ikke syntes det var skam å sislikt om min mor, så skulle jeg sannelig aldri kalle deg vår bror.Đ Såsnudde Torberg seg og gikk, han dro hjem og var nokså ute av seg.Etterpå sendte han bud nord i Trondheimen til Kalv, bror sin, og ba hamkomme og møte seg ved Agdenes.

Og da sendemennene kom til Kalv, lovte han å komme og sa ikke et ordimot.

Ragnhild sendte noen menn øst på Jæren til sin far Erling og ba hamsende hjelp til henne. Derfra kom da Erlings sønner, Sigurd og Tore, oghver av dem hadde en tjuesesse med nitti mann ombord. Da de kom nord tilTorberg, tok han imot dem på det beste og med stor glede. Så rustet hanseg til reisen, og Torberg hadde også en tjuesesse. De dro i veinordover. Da de kom til Trondheims Minne så lå alt Finn og Arne der,brødrene til Torberg, med to tjuesesser. Torberg hilste glad på brødrenesine, og sa at bryningen hadde nok bitt på dem. Finn sa at det var ikkeofte det trengtes med ham. Så seilte de med hele denne flåten tilTrondheimen, og Stein var med dem ennå. Og da de kom til Agdenes, låKalv Arnesson og ventet, og han hadde en tjuesesse med godt mannskap. Meddenne flåten seilte de inn til Nidarholm og lå der natten over. Morgenenetter hadde de en samtale med hverandre; Kalv og sønnene til Erlingville at de skulle seile inn til byen med hele flåten og så la lykkenrå, men Torberg ville at de først skulle fare varsomt og komme medtilbud, det var Finn og Arne enige i.

Så ble det avgjort slik at Finn og Arne dro til kong Olav først oghadde få menn med.

Kongen hadde fått høre hvor mannsterke de var, og han var nokså sintda han talte med dem. Finn gjorde tilbud for Torberg og for Stein, hantilbød at kongen skulle dømme så store pengebøter han ville, men Torbergskulle få lov å bli i landet og få ha veitslene sine, Stein skulle hafred på liv og lemmer. Kongen sa: For meg ser det ut som dere har steltdet slik at dere nå mener dere rår halvt med meg eller mer. Det var detsiste jeg hadde ventet av dere brødre at dere skulle gå mot meg med enhær; jeg kan merke på denne planen at det er disse jærbuene som har sattden i verk. Men dere trenger ikke å by meg penger.Đ Da sa Finn: Vi brødrehar ikke samlet hær av den grunn at vi vil by Dem ufred, konge. Det ertvert imot slik at vi vil by Dem vår tjeneste først. Men om De nekterog tenker å la Torberg li noen overlast, da vil vi dra med hele den hærenvi har, til Knut den mektige.Đ Da så kongen på ham og sa: Om derebrødre vil sverge en ed til meg på det at dere skal følge meg innenlandsog utenlands og ikke skilles fra meg uten at jeg gir samtykke til det,og ikke dølge det for meg om dere får vite om svikråd mot meg, da skaljeg ta imot forlik av dere brødrene.Đ

Så dro Finn tilbake til hæren og sa hva for et valg kongen haddegitt dem. Nå sa hver sin mening; Torberg sa at han for sin part vile taimot dette vilkåret; jeg har ingen lyst til å rømme fra eiendommene mineog reise til utenlandske høvdinger,Đ sa han. Jeg mener det alltid vilvære til ære for meg å følge kong Olav og være der han er.Đ Da sa Kalv:Jeg vil ikke avlegge noen ed til kongen, og jeg vil bare være hos kongenså lenge jeg får ha veitslene mine og de andre verdighetene, og sålenge kongen vil være min venn. Og det er mitt ønske at vi alle sammenskal gjøre det slik.Đ Finn svarte: Jeg vil rå til det at vi lar kong Olavrå alene i tretten mellom oss.Đ Arne Arnesson sa som så: Om jeg varferdig til å følge deg, Torberg, enda du ville kjempe mot kongen, da skaljeg ikke skilles fra deg nå, dersom du velger en bedre vei. Jeg vilfølge deg og Finn og velge det vilkåret dere synes er best for dere.ĐSå gikk de tre brødrene, Torberg, Finn og Arne, ombord på ett skip, ogrodde inn til byen, og så gikk de til kongen. Forliket kom i stand, ogbrødrene avla ed til kongen. Så prøvde Torberg å få forlik med kongen forStein, og kongen sa at Stein kunne få fare i fred hvor han ville forham. Men hos meg kan han ikke være mer,Đ sa han.
Kalv tok inn på Egge, og Finn dro til kongen, men Torberg og restenav hæren deres reiste hjem sørover. Stein fulgte med Erlings sønnersørover; tidlig på våren dro han vestover til England og så til kong Knutden mektige og ble hos ham lenge og var velsett der.Đ
Under slaget ved Stiklestad etter at kong Olav hadde falt:

231. Kalv Arnesson lette etter brødrene sine som hadde falt der. Hanfant Torberg og Finn, og folk sier at Finn kastet et sverd etter ham ogville drepe ham og talte harde ord til ham og kalte ham en niding somhadde sveket sin konge. Kalv brrydde seg ikke om det og lot bære Finnbort fra valplassen, og likeså Torberg. Så ble sårene deres ettersett,og de hadde ingen farlige sår. De hadde falt om av tretthet under alle devåpen som ble brukt på dem. Så sørget Kalv for å få flyttet brødrenesine ned til skipet og fulgte selv med dem. Straks han var borte, droogså hele den bondehæren bort som hadde hjemme der i nærheten, unntagende som hadde sårede frender og venner å stelle med eller tok seg avlikene etter dem som hadde falt. De som var såret, ble flyttet inn pågården, så der var hvert hus fullt av dem, og det var slått telt uteover noen. Men så merkelig mange folk det hadde samlet seg tilbondehæren, så syntes folk ikke det var mindre rart hvor fort samlingengikk fra hverandre, da den først tok til med det. Det kom mest av detat størsteparten av hæren hadde samlet seg fra bygdene der omkring, ogdisse folkene ville svært gjerne hjem igjen.Đ

242. Finn Arnesson ble ikke lenge hos Kalv på Egge, for han kunneslett ikke glemme at Kalv hadde vært med i slaget mot kong Olav. Finnkom stadig med harde ord til Kalv av den grunn. Torberg Arnesson styrteordene sine mye bedre enn Finn. Likevel lengtet Torberg også etter åkomme bort og hjem til gården sin. Kalv ga brødrene sine et godtlangskip med all slags redskap og annet utstyr og godt følge. Så reistede hjem til gårdene sine. Arne Arnesson lå lenge av sårene, men blehelt bra og fikk ingen men av det. Han reiste sørover til gården sinsenere på vinteren. Alle brødrene fikk fred med kong Svein og slo segtil ro hjemme.Đ
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:

33. Kong Harald giftet seg med Tora, datter til Torberg Arnessonvinteren etter at kong Magnus den gode var død. De hadde to sønner; deneldste het Magnus og den andre Olav. Kong Harald og dronning Ellisivhadde to døtre; den ene het Maria, den andre Ingegjerd. Våren etter denhærferd som vi nå har fortalt om, bød kong Harald ut en hær og reisteom sommeren til Danmark og herjet. Og det gjorde han sommer etter somme

Personhistoria

Källor